Til minne om min bestemor.

Søndag 7 februar sovnet hun inn. Hun våkner aldri mer.
Hun ville blitt 88 år i dag.

Det er trist, og jeg er lei meg.

Nesten 88 år. Det er en høy alder. Men selv om hun var gammel, så var hun min bestemor.
Det er vondt å miste noen man er glad i. Samme hvor gamle de er.

En plass blir tom…

Hun var et bindeledd i vår familie. Det var hos henne vi møttes. Hele familien.

Jeg har så mange minner som nå kommer frem.

Hun var så snill bestandig, min bestemor. Da jeg var liten overnattet vi hos henne og Bebbe. Da vi fikk  ofte være med Bebbe i Bibliotekbussen, som han kjørte. Bestemor smurte da alltid matpakke med leverpostei og rødbet på.
Hmmm…  Kjenner smaken enda. Det var SÅ godt! Smurt med kjærlighet!

Vi fikk også lov til å kle oss ut når vi overnattet. Min kusine og jeg.
Vi tømte ut kisten med gamle klær, smykker og gardiner… Vi ble til prinsesser og gamle koner om hverandre… Gamle menn med hatter  ble vi også…
Vi spilte kurrong i kjelleren…
Skøt med luftgevær…

Gode minner.

Da jeg var 17 år, døde Bebbe. Bestemor ble alene.
Da flyttet min kusine og jeg inn til henne. Vi bodde i 2. etasje i huset hennes,
Vi skulle bare bo der et par månder, slik at hun kom over det verste savnet, og ble vandt til å være alene.

Jeg bodde der i 1 ½ år… Min kusine bor der enda… Med sin familie. 🙂  (Takk til deg kjære kusine, for at du har tatt vare på bestemor i alle disse år! Du er FANTASTISK)
 
Det var en fin tid. Vi kom hjem fra skolen og fikk middag og dessert nesten hver eneste dag! (For å være sikker på at hun hørte at vi kom hjem, trampet vi ekstra hardt i trappen!)  Da gikk det ikke lenge før vi hørte det gikk i døren nede og hun ropte opp:" Vil dere ha middag?" Og vi var ikke sene…

Vi tok ofte med oss dynene ned og satt i sofaen hennes og pratet til sent på kveld…
Hun kokte te og smurte brødskiver til oss…

Vi tok bilsertifikatet sammen min bestemor og jeg.
Jeg var 17, hun var 66. Vi gikk sammen på teorikurs, og leste og spurte hverandre før prøven…

For en fantastisk tid!

Nå er hun borte.

Jeg velger å tro at hun nå er sammen med Bebbe.
De har møttes igjen, på den andre siden… Han har ventet lenge nå.
Jeg er sikker på at de nå er i sammen, og er lykkelige. Og det gjør meg glad.

Tusen takk kjære bestemor, for alle gode minner og all den fine tiden vi har hatt i sammen.
Jeg er glad i deg!

Farvel kjære bestemor.
Til vi møtes igjen…

Med den største respekt og kjærlighet fra Line ♥ 

Ut på tur – aldri sur

Da fyller vi opp termosene med melk, smører et par brødskiver  og legger i vei!!!

Barna storkoser seg!   Jippi!   Vi skal  på tur!!!

Tulla!!!  

Ikke mye glede å spore der i gården,nei!

Prøvde å lokke med at det er veldig mange pene gutter i skogen idag…
Og at de deler ut gratis klær, rett rundt hjørnet…
Ikke at de gir bort pølser og vafler i skogen, hjelper heller…

Det pene været nytes visst best gjennom vinduet inne…
 

Så da blir det vel som det pleier…
Jarle og jeg hopper i varmedressen, Maja i refleks vesten ( JA! på dagtid også!!! Mannen trenger hjelp!)  og går ut å nyter det pene været!

Ha en fantastisk søndag i det pene været… Både inne og ute!

Line ♥

Hei hå – hei hå…

Hei hå – hei hå… til arbeid må jeg gå…

Det er ikke så lett å være i full jobb, husmor, mamma, kone og blogger, på en gang.
Siden det bare er 24 timer i døgnet, har det seg ofte slik, at jeg råker litt opp for tid! Er det mulig å uvide døgnet litt???

Men som man reder så ligger man…

Jeg har en nemlig også en egen evne til å finne på noe nytt, så fort jeg har noen ledige minutter til rådighet (og tenker ikke da på konsekvensen av hvor mye tid jeg må bruke, på å fullføre det jeg har startet).

Og det er her bloggingen kommer inn…

Det er tidkrevende!  Men veldig gøy!!!

Og nå, som den  "karrierestreber" jeg er, må jeg også arbeide på kvelden… Jeg holder fremdeles på med sumering av varetellingslistene!

Det er her Jarle sier: "Der har du igjen fordi du satt bakerst i klasserommet å lekte klovn!" 

He-he… Artig mann jeg har…  🙂

Arbeide kaller…

Ha en hyggelig kveld!

Line ♥

Klappet og klart!

Da er jeg klar! Akkurat til tiden… kl 1900.

Er kanskje litt bekymret for mine "aldrene" venninder…
De har alle passert 40, og da skranter det visst!

Siden vi her har blitt tildelt et jevnt snefall i hele dag, blir den ellers så bratte bakken opp, ekstra glatt.
I den forbindelse sendte jeg melding til mine kjære venninner om at det kanskje var lurt å parkere nede, ta på seg gode sko, og spassere opp…

Da begynte bekymringsmeldingene å tikke inn…  

En hadde hatt sin 4. kiropraktorbehandling i dag, etter fall på en isglatt gangsti…
En annen var noe betenkt etter fallet hun hadde i bakken vår, sist det var glatt…

For ikke å snakke om hvor bekymret de var for å gå bakken ned igjen…
(He-he… Får ta frem akebrettene til dem!)
Ned skal de alltids kommer! Det er opp, jeg er mer bekymret for…

Men mat og kaker har jeg, så jeg klarer meg nok… Men det hadde jo vært hyggelig med selskap, da…  🙂

Ha en fin kveld.

Line ♥

Shushi og bolle med brunost

Det var dagens frokost!  
Men ikke i sammen,da . Det tror jeg ikke er bra…
Først Shushi og cola light, deretter bolle med brunost og en kopp kaffe. Smakte fortreffelig!

Det er ikke vanlig at jeg spiser slikt til forkost, men når man sitter alene og er sulten, da kan man det…
Dessuten er jeg voksen!
Jeg bestemmer helt selv…   Hmmm… Lurer på hva jeg skal ha til middag….

He-he… Det blir hjemmelaget lapskaus i dag.

Det er søndag. Hva gjør man på en søndag?

Før i tiden gikk man i kirken (noen gjør vel det enda, kanskje). Så var det hjem til en skikkelig potetmiddag.
Etter middag så kansje damene tok frem håndarbeide, mens mennene kanskje røkte pipe og leste en bok, og barna var ute å lekte i snøen.
 
Jeg bruker ofte søndagen til å gjøre alt det jeg skulle ha gjort i løpet av uken, men som jeg ikke rakk.

Kanskje jeg skal være huslig idag. Men det er ikke absolutt nødvendig…
En gang i tiden hadde jeg "støv på hjernen", men ikke nå… He-he… (Hos oss er det "rent nok til å beholde lykken, og skittent nok til å beholde helsen")…  

Problemet mitt er at jeg er så fryktelig ustrukturert…
Når jeg for eksempel skal sette på en vaskemaskin, går jeg opp for å hente klær. På veien finner jeg en avis.
Den tar jeg da og går ut i papirinnsamlingskassa med.  På returen ser jeg at det ligger det et nøkkelknippe på benken. Det tar jeg opp, for så å henge det i nøkkelskapet… Så finner jeg noe annet… og plasserer det på sin plass… før jeg kommer på at jeg skulle hente tøy!

Tror det kalles….     Presenil?

Noen som kjenner seg igjen?

Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet. Alt i orden: jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt hvem som har skrevet til meg.

Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søpla er full. O.K., jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søpla. Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken til regningene som haster. Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen?

Mens jeg leter etter det arket jeg hadde notert på dukker et gammelt foto fram. Meg og gamlekjæresten. Jeg blir sittende å mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet. Albumet hadde masse løse bilder lagt inn. Jeg fikser dem alle og skriver tekst under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet oppå bøkene. Jeg finner støvkosten og feier alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet oppi hjørnet under taket med det samme.

Aha! Der over skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicen fra computeren. Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen.

Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann. Setter fra meg glasset på kjøkkenbenken og. Hei!! Der er brillene mine!! Jeg har lett etter de i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først.

Fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet! Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme.

Kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med det samme.) Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med.

Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene. Når jeg oppdaget at at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset.

Jeg vet at jeg hadde en svært travel dag!! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på Internett.

Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail…

Ha en fin søndag!

Line ♥

Offisiell fugletellingsdag.

Kom deg ut!   🙂 I dag skal det telles fugler!
Det er en slik dag hvor alle skal telle fugler ute i hagen, bakgata eller duer på torget om ønskelig. (ikke undulater og pappegøyer – de skal ikke telles!) Og teller du Dompapper – bør de ha fjær!
Statestikk er viktig, derfor skal fuglene telles…

Jeg har et fuglebrett utenfor kjøkkenvinduet. Jeg har også en fuglebok. Så har jeg mat, og da får fuglene mat… Det er viktig å dele! (fuglene spiser IKKE hundekjeks – det har Jarle prøvd ut etter at Maja ikke ville ha dem)

I dag sitter jeg med varetellingslister som skal sumeres. Skal si deg vi har vært flinke til å telle!!! 3-4-5-6…
869-870-871… Jeg ble forøvrig nedstemt da jeg ville forenkle tellingen og foreslo at vi skulle skrive en håndfull skruer…    

Derfor har jeg ikke tenkt meg ut…  Men for all del, jeg skal da bidra!!!

Et blikk ut av vinduet dann og vann… Skal vi se… 1-2-3-4….10! gulspurver og 1 spettmeis…
Se der ja, der kom både kjøttmeis og blåmeis… Flerer spurver….

Ups!!! Borte! 1 stk firbent gul og lysende skapning skremte dem!

Ok, da jobber jeg litt igjen…

Nææææ… Tror dere ekorn på fuglebrett skal telles?

Hyggelig er det i hvertfall! Men fugletellingen min går heller dårlig…
Resultaet blet:
Gulspurv: 14
Tertitt:3
Spettmeis: 2
Ekorn: 1
Strihåret dachs med vest: 1

Godt at jeg sitter inne, med en varm kopp kaffe, og med alle listene mine… 

Ha en herlig lørdag!

Line♥
 

Kveldssinnlegg…

I dag er det fredagskveld. Det er den deiligste kvelden i uka,
Jeg er ofte sliten på fredager, etter travle men hyggelige arbeidsdager. Så da inntas joggebuksa og sofaen… Og kanskje et lite glass vin eller to…

I kveld er har vi kost oss med krabbeskjell og reker. Det var helt topp! Bortsett fra at Jarle har et lite problem med lyder…

Han blir irritert av lyder som kommer ut av munnen til folk, og da spesiellt lyder fra oss som er i familien. Det kan være en liten slurp, knasing av potetgull, bestikk som tilfeldigvis møter tennene på vei inn i munnen, eller som i dag, min måte å spise reker på…
På denne tiden av året er det nemmelig rogn i rekene. Og det er jo så godt!!! Og de må spises på den måten at rognen suges av reka… ( uff, det høres ikke bra ut!)  før den skrelles. Og det er veldig viktig for å få en maksimal nytelse…

Jarle startet da en forelesning om hvor farlig det var å suge på reker på denne måten. Det kunne jo løsne et ben fra reka, som kunne sette seg fast i halsen på meg, og han mente bestemt at det var mange som hadde dødd av dette.  
 
Er det bare jeg som spiser reker slik? Det er godt altså…

Etter at Thomas og Harald, og Golden Gold har også vært en tur på besøk på tv-skjermen, hører jeg senga roper fra annen etasje…
                      
  
                                                         Forskjell mellom en mann og en kvinne:

          
Jeg er trett, og det er sent. Jeg tror at jeg går og legger meg…                 
                                      
 
Hun gikk ut i kjøkkenet og lagde matpakker til neste dag, tømte popkornskålene, tok kjøtt ut av fryseren til neste dag, så etter hvor mye cornflakes det var igjen i kartongen, fylte sukker i skålen, satte sukker og skjeer på bordet og gjorde kaffetrakteren klar til neste dag. 
  
Så la hun noe tøy i tørketrommelen, satte i gang en ny vask med tøy, strøk en skjorte og sydde i en løs knapp. 
  
Hun samlet opp avisene, som lå på gulvet. 
  
Hun samlet sammen noe leketøy som lå på bordet, og la telefonkatalogen ned i skuffen. 
  
Hun vannet blomstene, tømte en vaskekurv og hengte opp et håndkle til tørk. 
  
Hun stoppet ved skrivebordet og skrev en melding til skolen, la småpenger frem til barna, og tok opp en bok som lå under en stol. 
  
Hun skrev et fødselsdagskort til en venninne, satte et frimerke på. 
  
Så skrev hun en huskelapp og la begge deler ved siden av lommeboken sin. 
  
Så vasket hun seg, tok på nattkrem, børstet tennene og børstet håret.
 
Far ropte innenfra stuen; Jeg trodde du skulle legge deg? 
  
Ja svarte hun. Så helte hun vann i hundens vannkopp, og slapp ut katten. Hun sjekket at alle dørene var låst. Så kikket hun inn til barna, og snakket med et av dem, som fremdeles satt og gjorde lekser. 
  
På sitt eget soveværelse stilte hun vekkerklokken, la frem tøy til neste dag, og tok sengeteppet av sengen. Hun skrev enda tre ting på huskelappen.
 
På samme tidspunkt slo far av TV'n og sa til seg selv: 

                                                Nå går jeg og legger meg. – og det gjorde han! 

God kveld alle sammen!

Line ♥

Vaskeplassen vår.

Når våren kommer og vi har vært i dvale et ½ års tid, våkner vi til live… Da har vi gledet oss hele vinteren til å begynne med nye prosjekter.

Siden vi bor på en gård er det nok arbeid å ta i. Bygninger som skal males, veien som må vedlikeholdes, korn som skal i marken… Pløying, harving, såing og tromling… Og dette tar tid…

Men i tillegg har vi alltid ønske om å lage nye ting.

I fjor hadde vi (eller jeg) planer om å lage ny trapp fra verandaen, ny støttemur for blomsterbeddene, og plante i beddene på nytt.
(For beplantningen ble liksom ikke helt slik jeg ønsket da vi bygde huset. Det ble bare satt blomster og planter i “vildens sky”, med ønske om en frodig hage så fort som mulig).
 
Det var MINE planer, for sommeren.

Men Jarle hadde andre planer… Han ville ha vaskeplass!!!
 
“Siden vi har den “berømte” sandveien på1 km, blir alltid bilene møkkete, Traktorer og redskapen trenger å bli skikkelig vasket etter bruk, så derfor mente han bestemt, at vi må ha en vaskeplass!”

Plutselig var Jarle igang! 
Og da ble vi igang!
Fordi vi jobber aldri alene – alltid sammen! Det er en regel vi har…

Det som egentlig bare skulle være et lite tilbygg på låven, ble visst ikke bare det.

For det måtte se pent ut.
Min mor (som også bor på gården) og jeg, var helt enig om at et tilbygg ikke ble bra. Vi ville ha et eget bygg.
Og vi fikk vårt ønske oppfylt…

Men først grunnarbeidene… DET ER KJEDELIG!!!…  Det fikk Jarle og fader`n ta! Og de satte igang.

Så var det plattingen. Hva skulle den bestå av?

Belleggningsten blir nok bra, tenkte vi. Så belleggningsten det ble!

Her har vi gravd opp ca 40cm matjord (som forøvrig ble 2 stk kjøkkenhager, og til et annet prosjekt jeg kommer tilbake til.).
Fylte deretter på med maskinkult og pukk.
Rammen rundt, er gammel granittstein som vi hadde liggende på gården.
Beleggningstenene har ankommet.
Plattingen blir ca 62 m².

Her er belegningsten lagt, og grunnmuren til vaskebua laget.
Materialene hentet vi med traktor og henger.

Her er bygget reis!
Sperrene har vi også laget selv.

Ferdig!!!
Se også den lille pipa som er montert slik at eksosen fra vaskeren skal komme ut.
Bua er nå fylt med varmtvannsvasker, støvsuger, bøtter, såpe, polish og svamper…

De som ikke kommer på besøk begrunnet med at bilen blir så møkkete, får nå vasket bilen…
(det gjaldt ihvertfall i fjor)

Dermed hadde vi fylt ca 1,5 mnd med arbeid.

Men sommeren var lang…

Line ♥

Hunden – Menneskets veste venn…

Eller vi kan si: Maja – Jarles beste venn.

Sommeren 2008 bøyde jeg meg for flertallet i familien (4 mot1) og sa ja til at vi skulle anskaffe oss en hund.

Etter hjelp fra "dyrevenn" ble vi hennvist til en hundeoppdretter i Holmestrand. Og 2 dager senere var vi på vei…

Men først måtte vi stoppe i dyrebutikken i Råde, siden min mann mente bestemt at vi måtte ha et hundebur, halsbånd, fast rem, rem med snelle, hundepute, hundeleker, matskåler og hundemat,..
Selv prøvde jeg å antyde at det ikke var nødvendig med sååå mye. Vi hadde jo tross alt kurv, skåler og hundebånd etter mine foreldres hund…

Så 4500,- kroner fattigere, gikk turen videre med ferja fra Moss til Horten (og viderer sørover…!)

Vi reiste til Holmestrand ( via Tønsberg!!! – siden min elskede mann ikke stolte på GPS-dama som sa: ta til Høyere i Horten og fortsatte med å si: snu om mulig, i 2 mil før hun ga opp!).  

Da vi til slutt annkom Kennel Larhjelm i Holmestrand møtte vi en liten vakker skapning, som het Munter. Ei glad, lita strihåret Dachsejente. Sistevalget, som vi kaller henne, siden alle hennes søsken ble valgt bort lenge før.
En fortryllende skapning!

Etter litt informasjon fra oppdretteren og kr. 10.000,- fattigere, tok vi det "Muntre" sistevalget med oss inn i bilen (på fanget til mor – hundeburet sto tomt bak i bilen!), og en ny tidsregning tok til…

Den kjærlige hilsningen jeg fikk da jeg kom hjem fra jobb, får nå en hund…
Kjøttet til middagen blir raskt nappet bort, og servert til en hund…
Den kvalitetstiden vi hadde etter middag, får nå, far og hund, på tur…
På den armen som jeg lå på hver kveld, ligger det nå en hund….

Men nok er nok! Jeg har bestemt, a, hunden får ligge i kurven sin om natta!
(Så da har far og hund kommet til en egen ordning: Når mor sovner, får hunden komme opp i senga. Det er noe de begge to er inneforstått med…)

Nanny!!! Hvor er du???!!! 
Dogwisper!!! Hvor er du???

Da vi gikk til annskaffelse av en hund, var vi alle enig om at vi ønsket en hund som kunne gå løs til en hver tid, uten at hun forsvant til skogs (så vi kjøpte en Dachs(!) og vi bor jo ved skogen med masse rådyr omkring!) SMART!!!

Det har tross alt gått over all forventnig. Hun holder seg stort sett i nærheten.

Men siden Maja mest sannsynelig har vært en Kamikaze- flyger i sitt tidligere liv, gjør hun alt hun kan for å stoppe alle biler som kommer kjørende, ved å løpe foran dem, og deretter sette seg ned!

Men Jarle hadde en ide…
En dag jeg kom hjem fra jobb møtte jeg en selvlysende skapning som kom kom løpende… Jarle hadde vært i dyrebutikken og kjøpt refleksvest til hunden!!! Nå ville hun ihvertfall synes…!

Så kom høsten og mørket falt på… 
Jarle dro atter en gang til dyrebutikken… 
Hunden måtte jo få lys på seg!

Det Jarle ønsker seg nå er en kevlar vest med pigger(!) til hunden, i tilfelle det skulle komme en ulv, gaupe eller løve forbi…
Det hører også med til historien at Jarle i tillegg har kjøpt: Redningsvest for evnt. båtturer og egne MissKitty-truser som Maja bruker når hun har løpetid…

Om vi ikke blir økonomisk ruinert av disse påfunn, blir jeg ihvertfall sprø! Så, siden vi heldigvis har noen kroner igjen på bok, har jeg et ordtak til ettertanke : "Når krybben er tom, bites hesene".  Så har jeg i tillegg funnet opp et mer passende ordtak:

"Når familien får hund,  klikker mannen"

Lykke til alle nye hunde-eiere…

Line ♥